Dôvemansdoar
Der tikket ien op ‘e ruten
Mar ik bliuw sitten dêr’t ik sit
Ik roai, it is dy Langstme wer
Dy’t my mar net gewurde lit
Hy bommet jitris, op ‘e doar
Mar lang om let is ’t oer
Syn lûd swynt linken wei
It heart grimmitich, hy is poer
Noch hear ik dy fatale wurden
Ik sil har hearre oant ik stjer
“Ik wie ’t ommers, Libbenslok
Mar ik kom hjir net wer!”
Recente reacties